Planlegging, god tid, forberedelser, tilstrekkelig søvn er alle positive faktorer når en skal reise langt. Når jeg sitter her klokka to om natta, 12 timer før jeg reiser vekk for 6,5 måneder og et lite spørsmålstegn bak «ferdig pakket» tenker jeg, hvor ble det av all tiden? Og til dere lesere som ikke er meg (som jeg håper det blir noen av) skal jeg fortelle litt dette, hva jeg tror jeg skal gjøre og litt forventninger.
Hald
Det siste seks ukene har jeg og omtrent 70 andre elver tilbrakt på Hald Internasjonale Senter. Vi er rundt 40 norske elever som i løpet av svært kort tid skal reise ut, og 30 internasjonale som kommer fra landene vi skal reise til. Foruten mye sosialt har vi kort fortalt hatt ulike kurs om blant annet å bo i en annen kultur, utvikling, bistand, misjon og lignende. Legger til et bilde av kullet.
For å presentere Hald på en litt formell måte kan jeg si at det er en fagskole der vi tar en ettårig utdannelse i «Tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid». Vi er delt inn i tre klasser; Act Now(Strømmestiftelsen), Connect(NMS) og Focus(Laget). Jeg går på Connect og vil derfor være utplassert i et av bistandsprosjektene til Det Norske Misjonsselskap. Nærmere bestemt SHALOM-senteret i Mahajunga
Foreløpig har vi blitt fortalt at dette er planen vår:
På den andre siden har vi også blitt fortalt mer enn gang at «This is Afrika». Med andre ord, du vet ikke hva som kommer til å skje.
Forventninger
Som jeg lovet i innledningen så skulle jeg skrive litt om forventingene mine. Jeg har tusenenvis av forventninger og tanker om hva som kan skje og hva jeg håper på oppleve. På den annen side tenker jeg som gasserne (Jepp, det man kaller en fra Madagaskar for dere som lurte) så bra har fått skrevet i stein: «En ser ikke regnet som kommer senere på dagen»
Kjetil